Innhold
Hvor ble kortstokken oppfunnet?
Svaret er trolig Kina. Spillkort knyttes til Tangdynastiet på 800-tallet og til papiret som fantes der, med litterære spor før år 1000.
Prinsesse Tongchang spilte et bladspill i 868, men sammenhengen mellom bladspill og spillkort er omstridt. Tidlige kinesiske kort ligner ikke dagens kortstokk og regnes ikke som direkte forløper til den europeiske modellen.
| Type | Kjennetegn |
|---|---|
| Pengekort | fargene mynt, snører og myriad |
Hvordan kom kortene til Europa?
Den europeiske kortstokken kom fra øst via mamelukkenes kort i Egypt og det islamske riket, ikke som en direkte kopi fra Kina.
Marco Polo som forklaring er avvist. Det samme gjelder historiene om Gringonneurs oppfinnelse, korstogene og romene som kom cirka 40 år etter kortene. Ingen enkeltoppfinner er kjent.
En nesten komplett mamelukkstokk fra 1400-tallet ble funnet i Topkapı i 1939, men selve kortstokken er ikke eldre enn år 1400. Eldre fragmenter dateres til 1100- eller 1200-tallet. Ordet naib lever videre i italienske naibbe og spanske naipes.
| Del | Rekonstruksjon |
|---|---|
| Antall | 52 kort i fire farger |
| Farger | polokøller, mynter, sverd og begre |
| Per farge | ti tallkort og tre tittelkort |
| Tittelkort | malik, nāib malik og thānī nāib, med mønster og skrift i stedet for personer |
Når ses kortene første gang i Europa?
Ordet naip er belagt i Catalonia i 1371, og den eldste kjente beskrivelsen ble skrevet i 1377, så 1370-årene er gjennombruddet i Europa.
John of Rheinfeldens beskrivelse fra 1377 angir en vanlig form med 52 kort. Et påstått Bern-forbud i 1367 er omstridt fordi den eldste kopien er fra 1398.
| År | Belegg |
|---|---|
| 1377 | kort i Sveits og forbud i Firenze |
| 1379 | kjøp av kortstokker i Brabant 14. mai |
| 1380 | kort i Firenze og Paris |
| 1392 eller 1393 | betaling for maling av tre kortstokker til Karl VI |
Hvordan fikk vi hjerter og spar?
De latinske fargene bygget på mamelukkenes begre, mynter, sverd og polokøller. Polokøllene ble til batonger fordi polo var ukjent, og i Italia ble de gjort til rette seremonielle staver.
Tyskland erstattet dem med løv, hjerter, klokker og eikenøtter. Frankrike forenklet deretter de tyske symbolene til kløver, ruter, hjerter og spar cirka 1470 til 1480. Formen kunne trykkes som enkel silhuett i svart og rødt, noe som hjalp spredningen. Franskmennene beholdt damen og fjernet ridderen som midtkort.
| System | Tegn |
|---|---|
| Latinsk | begre, mynter, sverd og batonger |
| Tysk | løv, hjerter, eikenøtter og klokker |
| Fransk | kløver, ruter, hjerter og spar |
Hvordan ble kortene billige?
Tidlige europeiske kort var håndmalte og dyre. Yrkesmakere i Ulm, Nürnberg og Augsburg trykte kortstokker cirka 1418 til 1450, og tresnitt med fargelegging etter trykk gjorde kortene til en vare for mange. Fra cirka 1450 ble det også brukt sjablong for fargen.
Senere kom vendbare bilder, avrundede hjørner og finere overflate, men bare stegvis. Tallmarkering i hjørnene ble vanlig mot slutten av 1700-tallet og fikk bredt feste etter 1860.
Det svenske ordet kortlek betyr et komplett sett spillekort. Det er belagt fra 1709 hos Swedberg, og kortmaker var den som laget kort for hånd.
