Hvordan deles kortene ut i Mao?
Dere deler ut sju kort til hver spiller. Dere må være minst tre, og spillet blir best med fem til åtte. Alle får samme antall kort.
Regn med omtrent en kortstokk på 52 kort per to til tre deltakere. Ved større selskap legges derfor to eller flere kortstokker i samme bunke. Resten av kortene danner en bunke. En bunke er bunken med baksiden opp som dere trekker fra. Et kort snus med forsiden opp ved siden av bunken. Det kortet starter kastebunken.
Giv og start
En spilleder deler ut og passer på partiet uten å forklare reglene. En spilleder kalles noen ganger Chairman, Mao eller Grand Master. Første tur går til venstre for giveren og deretter med klokken. Mange hus straffer den som rører kortene før spillet har begynt. Spillederen kan innlede med «The name of the game is Mao». En husfrase er «Kort nummer sju i Mao, sesjonen er i gang». Når bunken er tom, stokkes kastebunken om til en ny bunke. Tre kort forekommer som husvalg, men hovedvarianten her bruker sju kort.
Hva kan du spille ut i Mao?
Du får legge et kort med samme verdi eller farge som det åpne kortet. Mangler du et slikt kort, trekker du et kort fra bunken.
| Kort | Effekt |
|---|---|
| Åtter | snur spillerekkefølgen |
| Ess | hopper over neste spiller |
| Knekt | wild og roper en ny farge |
| Spar | skal nevnes når det legges |
| Syver | neste trekker og krever «Ha en fin dag» |
Spesialkort og tempo
Knekt er wild, og den som legger den, roper en ny farge. En åtter snur spillerekkefølgen, og et ess hopper over neste spiller. Sparkort skal nevnes når de legges. En sjuer tvinger neste til å trekke et straffekort og krever «have a nice day» eller «Ha en fin dag». Neste sjuer gir «have a very nice day» og to straffekort. Antall «very» og trekkkort øker så lenge sjuere legges, og det kan kreves «takk» for hvert straffekort.
Unødvendig prat er forbudt i de fleste varianter, og hver tur har en grense på omtrent fem til ti sekunder. En for langsom tur gir «delay of game». Et ugyldig kort tas tilbake og regnes ikke som turens spill. Spill utenfor tur gir straff, og kortet går tilbake. Noen hus krever utrop når et kort gjenstår, og siste kort krever Mao eller en avtalt frase. Feilaktig Mao-utrop kan gi tre straffekort.
Hvordan vinnes runden i Mao?
Runden vinnes av den som først blir kvitt det siste kortet uten å bryte husets tause regler og roper Mao eller en annen avtalt frase.
Straff og ny regel
Et vanlig regelbrudd gir et straffekort, og den som straffer, sier handlingen uten å forklare regelen. Feilaktig straff kalles «bad call», og kortet går tilbake. Flere feil på rad gir flere kort. Nye spillere må finne ut reglene ved å observere, prøve og feile, og reglene er konsekvente i partiet.
Vinneren får legge til en egen regel, som ofte innføres stille og i hemmelighet, og som ikke får favorisere en enkelt spiller. Vinneren blir ofte ny spilleder.
Pause og tempo
«Point of order» er en pause der kortene legges ned og ikke får røres. Hvem som helst eller bare spillederen kan rope den, avhengig av hus, og pausen avsluttes med «end point of order» eller en lignende frase. En runde tar fem minutter eller mer, mens kvelden som helhet ikke har noen fast slutt.
Hvordan skiller varianter av Mao seg?
Det finnes ingen kanonisk eller offisiell samling, så husene skiller seg i håndstørrelse, antall kortstokker og hvilke tause tillegg som håndheves.
Spillet ligner Uno og Crazy Eights i utspillet, men har ekstra hemmelige tradisjoner utover kjernen som åtterspill gir. Fem kort forekommer som husvariant, men hører ikke til kjerneparet tre eller sju. Mau-Mau er et annet spill enn Mao og spilles typisk med 32 kort, selv om tysk Mau-Mau pekes ut som sannsynlig forløper. Bartok beholder bare minimumskjernen mellom rundene, mens Mao har et større hemmelig system, og i Bartok sies nye regler høyt til alle.
Mini Mao er en nedskalert variant der vinneren legger til en hemmelig regel. Dictatorial Mao lar en diktator dele ut alle straffer, mens Peoples Democratic Dictatorship gir hver spiller en egen regel å håndheve.
