Innhold
Hva er en skvis?
En skvis er et sluttspill der et skviskort tvinger en motstander til å kaste en vinner eller holdet til en trussel. Situasjonen oppstår sent i spillet når få kort gjenstår, og det ekstra stikket fantes ikke som et sikkert stikk fra starten. Grepet heter squeeze play eller squeeze på engelsk og skvis.
En trussel er et kort som kan bli en vinner når holdet forsvinner. Holdet er det kortet hos motstanderen som hindrer trusselen i å bli en vinner. En inngang er veien til riktig hånd slik at det nye vinnerkortet kan hentes hjem.
Hvilke vilkår må være oppfylt før skviskortet?
Vilkårene her gjelder den enkle skvisen, som presser en motstander og gir et ekstra stikk. Den sitter bare når en enkelt motstander holder begge trusselfargene og mangler ledige kort. Spilleføreren har da vinnere til alle stikk unntatt ett og trusler i minst to farger.
Minst én trussel skal ligge i hånden overfor skviskortet og minst én trussel i hånden som spiller etter den skvisede. Etter kastet trengs en inngang til trusselen overfor skviskortet slik at det nye vinnerkortet kan hentes hjem. Huskeregelen BLUE oppsummerer situasjonen som opptatt motstander, riktig tapertelling, trussel i øvre hånd og inngang.
I en posisjonsskvis kan bare den motstanderen presses som sitter før begge truslene. I en automatskvis kan hvilken som helst motstander presses så lenge én spiller alene holder begge fargene. Hvis det finnes et ledig kort å kaste, forsvinner skvisen. Dobbeltskvis og stripskvis har andre vilkår og beskrives under typene nedenfor.
Hvordan teller spilleføreren stikk før en skvis?
Stikktellingen her gjelder den enkle skvisen. Å rette stikktallet betyr å avgi stikkene som uansett må bort, slik at bare én taper står igjen. Da har du vinnere til alle gjenværende stikk unntatt det skvisen skal gi. Med fire kort igjen kreves altså tre vinnere, og skvisen gir det fjerde.
Hvis stikktallet må rettes, gjør du det tidlig, ofte allerede i første stikk. I lilleslem betyr det ofte at du avgir ett stikk først, og i tre grand at du avgir fire stikk først. Hvis stikktallet allerede stemmer, skal du ikke gi bort noen ekstra stikk.
Når stikktallet stemmer, spiller du vinnerne i de frie fargene uten trusler fram til skviskortet. Det siste vinnerkortet i den frie fargen er skviskortet. Hvis et ess blokkerer en trussel, spiller du esset først slik at trusselen blir fri. Denne forberedelsen kalles Wien-coupe og ble publisert av James Clay etter spill i Wien.
Hvilke skvistyper finnes?
En enkel skvis presser én motstander i to farger og gir ett ekstra stikk. En dobbel skvis er to enkle skviser mot begge motstanderne med tre trusselfarger og skviskortet i den fjerde fargen. Skjer begge kastingene i samme stikk, er den samtidig, og på ulike stikk er den ikke-samtidig. En treskvis presser i stedet én enkelt spiller i tre farger. En progressiv skvis presser samme spiller to ganger og gir to ekstra stikk.
I en trumfskvis kan en trussel bli vinner ved stjeling hvis vakten kastes. Formen regnes som svært uvanlig. I criss-cross er begge truslene blokkerte, og du beholder en inngang på begge hendene når skviskortet spilles. Formen er teknisk automatisk. En stripskvis forener skvis og innspill og sitter når to eller flere tapere står igjen. En show-up-skvis tvinger fram honnøren uten gjetting.
| Type | Mot hvem | Trusselfarger |
|---|---|---|
| enkel skvis | en motstander | to farger |
| dobbel skvis | begge motstanderne | tre trusselfarger |
| trippelskvis | en motstander | tre farger |
Vanlige spørsmål om skvis
Må skvisen alltid sitte mot samme motstander?
Nei. I en automatskvis presses den spilleren som alene garderer begge trusselfargene.
Hvorfor spilles det blokkerende esset først?
Esset sperrer veien til trusselen. Når esset er borte, blir trusselen fri, og forberedelsen kalles Wien-coupe.


